Hansens Univers

Og med dette begynner det.

Nå har Stælken Gundersen, Thorvald Thyggis, Kurt Kubein og Gunde Svan innkvartert seg i det ærverdige huset med adresse Rosenborg gate 29C. De sa farvell til Falkenborg med et lettelsens sukk og fant seg godt til rette i det nye palasset.

Det er ikke til å legge skjul på at man er over gjennomsnittet fornøyd. Vi bor på to etasjer; nede er det en enorm stue, kjøkken og gang. I andre etasje er det 4 rom, ei lita stue bad og toalett. Vi har peis oppe og nede, og til og med egen hage!

I går benyttet vi oss av hagen og grillet. Det føltes veldig bra å kunne gjøre det i egen hage. Huset ligger også slik til at det er passe nært alt du trenger, men godt nok skjult til at det er stille om morra’n.

Livet er generelt herlig.

Det har vært en fantastisk fin sommer forøvrig. Jeg har stort sett tilbrakt dagene mine med å jobbe ved Follo Museum som anleggsgartner/vaktmester sammen med Pappa og Ulrik. Det å jobbe ute er et stort pluss når det er pent vær, ikke like kult når det regner, og faktisk ikke SÅ attraktivt når gradestokken sliter seg over 30+ i skyggen. Det kan da i samme slengen nevnes at jeg ikke har vært den store strandløven i år, da jeg fikk nok sol de syv og en halv timene jeg tilbrakte på jobb.

Hvalerpalooza gikk av stabelen i år også, og ble nok en gang en knakende suksess. Frykten var stor for at det skulle komme noe ut av proporsjoner da jeg hadde tullet det litt til med invitasjonssystemet, men det hele forløp seg ganske greit og rolig. Litt vel rolig etter min mening, men nok om det.

Andre ting jeg har gjort i ferien: Feire 50årsdagen til min onkel Pelle. Dette var veldig gøy, mye humor og annet spas. Vanskelig å beskrive alt med ord, så det er da enda godt at ting er behørig dokumentert med både bilder og film.

Sånn helt på tampen, for å avrunde hele ferien med et knas så klarte jeg å medvirke til at min brors nese ikke er fullt så rett lengre, selv om legene gjorde en upåklagelig jobb, vil vi som kjenner ham godt kunne se sporene av eskapaden. En ting man lærer i slike situasjoner: Det er veldig kjipt om den personen som kan medisin er den som blir skada.

Men, nå sitter jeg altså her i Trondheim igjen. Ikke stor har skjedd de siste dagene; jeg har flyttet inn, pakket ut, kommet meg til rette, og sett mye på film. Det hele kommer jo til å endre seg snart, så fort folk kommer opp og vi må sette i gang med forberedelsene til fadderperioden, både med faddergruppa og med kjeller’n, hvor jeg sitter i styret. Jeg gleder meg som en liten unge. Jeg ser også frem til det nye semesteret, selv om jeg vet det blir nok et halvår med hardkjør, så det er ingen vits i å hvile på de få laubærene jeg sanket forrige semester.

Slik ser det altså ut så langt. Jeg håper jeg får meg til å skrive igjen snart.

Siden det er eksamensperiode må man jo ha det litt gøy, og er man kjemiker er dette en måte å ha det gøy på:

I dag kan det være vanskelig å vite hvilke skjønnhetsprodukter en skal satse på; for utvalget er så stort, og folk flest har jo ikke peiling på skjønnhetspleie. Og med tanke på at nærmere 80% av alle kosttilskudd ikke er undersøkt av statens næringsmiddelstilsyn og mest sannsynlig er dødelige i lengden satser vi på garantert rene naturprodukter. Det er jo slik at naturprodukter er bedre enn syntetiske stoffer, det er noe alle vet. Derfror har, i dette tilfellet, jeg gleden av å presentere et nyvinnende naturprodukt som sikkert vil nå en stor markedsandel raskt.
 

Stryknin

Fakta om Stryknin:

- Stryknin utvinnes fra stryknntreet som har vært kjent i Øst-Asia i uminnelige tider

- Den største konsentrasjonen finner man i frøene, men blomstene til treet inneholder også stoffet.

- Stryknin er vitenskapelig påvist

- Stryknin motvirker aldring garantert

- Stryknin har en svært drastisk effekt og kan få kroppen til å bokstavelig riste av energi ved riktige doser.

- Stryknin motvirker maveproblemer

- Stryknin fungerer som avføringsmiddel

- Stryknin virker stimulerende

- Stryknin øker prestasjoner under trening
 

Eller Engler og Demoner som den heter på norsk.
Nå har jeg altså sett filmen, og føler for en liten subjektiv anmeldelse.

Jeg har lest boka, og syntes den var veldig spennende. Jeg lot meg virkelig rive med i historien, og leste gjerne en time etter at jeg hadde lagt meg og egentlig burde sove. Hadde jeg ikke hatt så god disiplin (eller likt så godt å sove) så hadde jeg nok ikke lagt fra meg boka på enda flere timer. Men dete begynner riktig nok å bli noen år siden nå, for jeg leste den rimelig tidlig etter at Da Vinci Koden ble offentlig kjent i norge og hele Dan Brown-fenomenet tok av.

Filmen var i hovedsak bra. Den er spennende, og at den varer i to og en halv time merkes ikke. Så jeg kjedet meg ikke da jeg så den. Men jeg føler at den manglet noe, uten å vite hva. Tom Hanks gjør en god rolle som Il Profesore Roberto Langdon, å ha med Ewan McGregor i rollen som Camerlengo Patrick McKenna var også en uventet genistrek. De fleste andre rollene gjøres svært godt, selv med mange ukjente navn, Stellan Skarsgård er veldig flink, men noe malplassert som leder for Sveitsergarden. Jeg synes forøvrig at snikmorderen får litt for lite fokus. Hele momentet med ham i skyggene som en ukjent Hassassin med bånd til Illuminati og gamle arabiske snikmorderkulter forsvant nesten helt, og (obs avsløring, marker teksten hvis du vil lese) slutten er rimelig endret i forhold til boka, så mye at selv om det er lenge siden jeg leste den, så la jeg godt merke til det. Om den ble bedre eller dårligere er vanskelig å avgjøre av samme grunn, men definitivt annerledes. Hvorvidt Da Vinci Koden var en bedre filmatisering er jeg ikke sikker på, men det føles litt sånn nå. Det til side, og alt i alt: Har du lest boka; se filmen. Har du ikke lest boka; se filmen, definitivt. Og pokker heller: TA OG LES DEN BOKA!

Det er eksamensperiode, det er mai, og det er, til en forandring, mye pent vær i Trondheim.
Det er tortur.

La meg først få presisere: Jeg klager ikke, jeg forteller om livet slik jeg opplever det nå. Heldigvis er man ikke alene om det i alle fall. Hver dag, fra 8 til 18-19, alt ettersom hvordan formen er, sitter jeg pal på lesesalen, med de javne pausene hvert kvarter, spisepause klokken 10, 12, 14 og 16. Riktig nok blir pausene litt lengre enn et kvarter ettersom kvelden begynner å nærme seg:P Men man gjør så godt man kan.

Fagene dette semesteret er en skjønn blanding av matte og kjemi. Jeg trodde jeg var god i begge, men i en klasse med bare smartinger er det lett å virke dum, og det hjelper jo ikke alltid på selvfølelsen kan man si. Så man må egentlig måle seg opp mot seg selv har jeg funnet ut; se sin egen progresjon og sitt eget potensiale, og drite i alle andre. Med det sagt: Jeg er definitivt ikke fornøyd med dagens eksamen i Matte 2. Her har man lest mye og lenge, jobbet hardt, får en relativt grei eksamensoppgave, men klarer ikke å prestere. Jeg har aldri likt eksamener; hele konseptet ved å måle all opparbeidet og tilegnet kunnskap over et halvår i løpet av fire timer henger ikke på greip. Det burde være mulig å ha helhetsvurderinger.

Det fine med eksamensdager, for det er alltid en lys side ved ting, er at man får litt fri. Eller, man tar seg fri, for man fungerer generelt ikke godt etter å ha jobbet under intenst press i fire timer og kvernet ut alt man klarer om ett emne. Så, man tar seg fri, henger med venner, drar på kino og koser seg.

Vi koser oss egentlig en del, når jeg tenker meg om. Man må jo gjøre hverdagene litt koselige, skal man holde ut et slikt liv. Vi tar pauser sammen, skravler og har det gøy. Noe som er ekstra moro er å oppleve "vårslippet" på biblioteket hver morgen. Det er nemlig en skokk med folk som står i kø for å slippe inn på biblioteket slik at de kan få lesesalplass. Vi som tilhører NT-fakultetet slipper for så vidt dette fordi vi har reserverte lesesaler. Det forhindrer uansett ikke at man må møte opp mellom syv-halv åtte hver morgen for å få leseplass, men det gjør det hele mye mer sivilisert. For i det dørene til biblioteket åpner klokken åtte sharp, så er det fritt vilt. Folk går med hurtige skritt, for å ikke late som om de løper, til en ledig plass. Noen bruker skitne triks og holder av flere plasser til de late etterslentrende vennene sine, andre biter i seg verdigheten og løper. Det hele er ganske underholdende der vi står på motsatt side av en glassvegg i enden av lesesalen og observerer det hele mens vi peker og ler. Vi legger ikke skjul på at vi synes det hele er meget komisk.

Slik overlever vi, ved å holde hverandre underholdt og ved å snu det begredelige til noe levelig. Men for min del, det kunne ha regnet i Trondheim hele mai.

I dag mistet NTNU en av sine flinkeste, mest profilerte og flotteste professorer.
Professor Trygve Foosnæs ble i dag funnet død i sitt hjem, og dødsfallet kom helt uventet.
Senest på tirsdag hadde jeg ham som foreleser, i full vigør. Før jeg sier noe mer vil jeg presisere at jeg ikke påstår å ha noe utpreget nært og personlig forhold enn andre studenter på Kjemi. Mine tanker og betraktninger er kun basert på hva andre har fortalt meg, og hvordan jeg selv har oppfattet og erfart Foosnæs.

Trygve Foosnæs var den første professoren vi møtte, og den som virkelig inspirerte oss til å holde ut i tøffe tider. Han var alltid bli og hyggelig, engasjert, engasjerende og et genuint menneske. Han kunne kunsten å få alle med, og å være personlig med alle. Jeg husker godt en gang i mitt første semester da jeg skulle spørre ham om noe etter forelesningen: Trygve var på vei ut av rommet og jeg kaller ham ved etternavn, hvorpå han da raskt presiserer at jeg skal kalle ham ved fornavn. Jeg vet at den typen kultur ikke er spesielt vanlig lengre, det at kun venner og kjente kaller hverandre etter fornavn. Men det hele ved at han faktisk innbyr til å være på fornavn gjorde noe for meg, og sa noe om han i mine øyne.

Trygve var med oss da vi besøkte Hydro Aluminium i Sunndal, og man kunne tydelig merke at denne mannen stod det respekt av. Fra før visste jeg at han hadde jobbet mye med aluminiumsindustrien for Hydro, og at han var svært engasjert i det. Men da vi var der skjønte jeg at han ikke bare har jobbet der lenge og mye, men han har også hatt en fremtredende rolle innenfor utviklingen av dagens produksjonsmetoder.

Denne mannen har fått mye respekt, blant sine medarbeidere og elever. Han har alltid vært der, og har betydd så utrolig mye for linja Industriell Kjemi og Bioteknologi. Uten ham vil ting aldri bli det samme, jeg håper bare at de som kommer etter oss allikevel får et godt førsteår, for det er ikke til å stikke under stol at Trygve har gjort mye for at folk skal trives og har med sin store ansenitet sørget for at linja og foreninga har fått den profilen de har.

Den personen som skal overta etter Trygve har enorme sko å fylle. Å hoppe etter Wirkola er barnemat.

Ja, da var vel påsken over sånn ca og igjen sitter jeg på hybelen i Trondheim. Gleden er å ha fått Spotify (takk Mir<3)^^.

I alle fall, det hele begynte jo da lørdag den 4. april, eller, det begynte vel egentlig fredag den 3. Da dro hele resten av kollektivet, og kun jeg satt igjen og sturet i veggen, eller på TV’n da, om du vil. Det var egentlig greit å bare slække for seg selv og kose seg i godstolen. Det å ha hele fellesarealet å boltre seg på alene var en glede man sjeldent er forunt. Og så rent og pent som det var!

Men, over til den 4.: Da skulle jeg altså ta toget fra Trondheim via Gudbrandsdalen og til Oslo. Med meg hadde jeg hjemmelaget chiligryte, tortillas, litt annet godt, pc’n(!), mp3-spilleren og notatblokka mi. Ja, jeg hadde bestemt meg for å skrive et godt blogginnlegg.

Som vanlig var jeg stresset, noe jeg er uansett hvor god tid jeg har på meg; har jeg husket alt, har jeg låst alt har jeg slått av alt? Du vet, de vanlige tingene man engster seg for. Jeg tok bussen inn til sentrum, jeg legger stort sett ikke merke til folk på bussen. Jeg har det med å være i min egen verden og driver ikke og glor på alle andre, så det jeg heller ser er det som er å se ut av vinduet på bussen. I dette tilfellet var det faktisk selve bussvinduet som fikk oppmerksomheten min. Der vi suste av gårde nedover gata så jeg at det var vann inne i ruta. Dette er ikke noe nytt forsåvidt, og jeg antar at flere enn meg har sett det, men det var litt morsomt å observere hvordan vanne beveget seg under påvirkning av g-kreftene og å betrakte det mot den grå/brune varierende bakgrunnen som utgjorde Trondheim by med inbyggere, hus, parker og trær. På denne tiden av året er liksom alt grått eller brunt; klær, hus, asfalt, mennesker, trær…

Men, i alle fall: Denne ruta full av vann minnet meg om Nesodden, eller bussen på vei til Nesodden VGS som ofte var en råtten buss med vann flere steder enn bare i rutene. Dette minte meg også på Bruce Willis som jeg har nevnt tidligere (det viser seg at dette også var rett før påske når jeg sjekket arkivet, sykt :S).

Da jeg var kommet på toget stod det en Afrikaner(er dette politisk korrekt? jeg vet jo ikke hvor han er fra annet enn sør i Afrika) midt i gangen. Og han ville liksom ikke flytte seg sånn med det første, fordi han ikke hadde funnet ut hvor han skulle sitte og prøvde å få svar på dette. Men, så flyttet han seg til slutt da, av seg selv, og jeg gikk og satte meg. Da jeg hadde satt meg kom en gammel dame og satte seg rett ovenfor meg, og hun klaget over at det ikke var noen fotstøtte der, hvilket det jo ikke er på de plassene hvor fire seter vender mot hverandre. Så jeg satt der litt da, og undret meg over denne damen, jeg satt også og observerte noen ungdommer i 14-16-års alderen. Dette gjorde meg egentlig litt oppgitt. De så ut som om de var tatt rett ut av en klassisk NRK-ungdomsproduksjon, sånn med tanke på klærene. Dette viser jo at NRK ikke tar helt feil, men det er egentlig mer skremmende å se at folk faktisk kler seg sånn. Jeg kan ikke beskrive det spesielt godt annet enn å si at jeg synes det ser tafatt og uoriginalt ut. Det ser så stereotypisk ut. Dessuten: Det var aldri så mange jenter som var litt, eh, runde, da jeg var ungdom? Ikke bra. Slik satt jeg til jeg ble oppmerksom på at flere rundt meg sjekket billettene sine og numrene på hyllene. Da innså jeg at det var plassreservering på alle plassene, og at jeg satt helt feil(takk og lov?):P Til mitt forsvar: Slik er det ikke på Rørosbanen!

Den nye plassen min var faktisk i en firergruppe den også, men med setet “feil vei” denne gangen. Til min venstre side satt en mørkeblond, langhårer, skjeggete litt rocka type. Overfor meg satt en mann med barbert hode, stålring i øret, pene klær, markert kjeveparti, blankpolerte boots, stålring på langfingeren, digital titanklokke med rød urskive som var umulig å lese på litt avstand. Han var vel rundt 40. Ved siden av ham satt en dame på samme alder, blondt hår med striper, rene trekk i ansiktet, pene klær, enkelte smykker og ringer av blant annet stål, ikke noe overdådig. De hadde ingen giftering, men var tydeligvis sammen.

Underveis hørte jeg på musikk og gled inn og ut av bevisstheten. Ved Dovre valgte jeg å holde meg våken for å få med meg turen over fjellet. Sola skinte, snøen glitret og landskapet så ut som tatt ut av et prospektkort. Ikke lenge etter skal paret foran meg spise, og de disker opp med sushi og noe ubestemt fra en termos. Det var litt artig å se dem spise, de ble sentrum for oppmerksomheten til flere enn bare meg, rett og slett fordi det var så utenom det vanlige. Det så ut som de hadde teken på spisepinnene i alle fall, og jeg ble overrasket over at de puttet wasabien i soyasausen. Dette er visstnok ikke uvanlig har jeg funnet ut senere. Mannen hadde forøvrik t-skjorte fra Peru, noe som kan vitne om at han har vært ute og reist litt.

Etter dette spiste jeg min mat, så på Full Metal Jacket på pc’n (batteriet holdt dessverre ikke til hele filmen.. skuffende..) og slumret videre. Da mannen med skjegget skulle gå av så jeg at han tok med seg en gitarkasse, hvilket bare styrket min oppfattelse av en rocker.

Vel fremme i Oslo møtte jeg bror, og så stod vi der og ventet på mamma. Det var deilig å komme hjem.

Resten av påska gikk slag i slag(nå har jeg ingen flere notater, ser hvor lenge det løftet holdt ja!). En lett veksling mellom å slappe totalt av, se på film, spise sjokolade :D og å ha det gøy med Morten, Mir, Siri og enda noen til. Alt i alt var det en veldig fin påske med masse god mat og godt selskap!

Jeg gleder meg til sommer’n!

I går klokken 20.30 var det WWF sin Earth Hour-kampanje.
Jeg hadde fått med meg på Facebook at det var et eller annet arrangement ved dette navnet, men som med alt annet på FB så tok jeg det med en klype salt og brydde meg mindre. At det faktisk var så omfattende som dette visste jeg ikke. Hadde markedsføringen av kampanjen vært litt ivrigere, så kan det jo hende at flere folk hadde gjort noe. Men uansett, når resultatet av det blir at Norge alene bare sparte rundt 10 prosent av Oslos strømforbruk, begynner jeg å lure på om det finnes alternativer man kan fokusere ressursene sine på som gir bedre avkastning.

La meg ha det klart: Ja, jeg bryr meg om klimaet, ja jeg er bekymret for klodens fremtid, ja jeg tror allerede min generasjon kommer til å merke det betydelig. Men jeg veit ikke hva jeg kan gjøre med det, og alt som blir gjort offentlig virker rimelig nytteløst. Jeg tror egentlig ikke at dette er noe vi klarer å gjøre noe med lengre. Jeg vil ikke være defaistisk, jeg bare sier at menneskeheten har grodd fast i et mønster, et mønster som er en oppadgående, selvdestruktiv spiral. Og vi er for langt ute til å kunne ta oss inn igjen i tide til at alt skal gå bra igjen. Det kan hende vi klarer å stoppe det før hele menneskerasen dør ut, men mange kommer allikevel til å lide på grunn av dette. Og nå som India og Kina begynner å komme seg opp og frem, vil dette problemet øke mer enn noen har klart å forutse.

For hver time som går øker problemet bare mer og mer, og da hjelper det ikke at én gang i året er de én time der man skrur av KUN lysene. Hadde oslo skrudd av alle lysreklamene hver kveld etter, tja, la oss si 00.00 eller 01.00 en eller annen plass så tror jeg det hadde gjort en større forskjell. Men dette er i grunnen ikke det største problemet i vårt land, for vi er så heldige at vi har vannkraft. Bruker vi mindre strøm så skjer det egentlig ikke så mye med CO2-utslippene (her oppdaget jeg at teksteditoren til bloggen mangler subscript/superscript funksjon.. skammelig). Hadde vi derimot klart å gjøre noe med biltrafikken, så hadde det hjulpet mye. Jeg kjente at jeg blei regelrett forbanna da det blei snakk om OL i Tromsø, og at vi skulle bruke flere titalls milliarder(!) på dette. For for de samme beløpene som skulle benyttes til å bygge OL-standardiserte anlegg i en by der det generelt er lite folk sammenlignet med Oslo, de beløpene kunne virkelig ha bygd ut jernbanelinjene i Norge, slik man har lengtet etter. Men dette skjer jo ikke, hverken OL (takk og pris) eller jernbaneutbygging. Jeg bare fatter ikke hvordan man kan velge å delegere penger til et slikt formål, og deretter, når man finner ut at det ikke kommer til å bli gjennomført, ikke tenker som så at: "Vel, disse pengene har vi jo regnet med å bruke uansett, så hvorfor ikke til noe NYTTIG?".

Jeg kjenner at dette blir et problem som er så stort at jeg bare velger å trekke meg inn i min lille boble igjen. Her er jeg student, her har jeg det fint, her trives jeg, og verden går sin gang uten at jeg må ta en stilling til krigen i Afghanistan, Irak, sultkatastrofer i Afrika og sånt. Jeg klarer ikke å se slutten på dette, og føler det blir vanskelig å ta stilling til det. Når selv ikke de som styrer klarer å rydde opp i det, hvordan skal jeg da klare det?

I går var jeg på "På skrå opp over gangen fest" hos Martine, Petra og Johanne. Så i dag er jeg litt redusert, men skal på FFBTV allikevel, dette er neppe sunt, men jeg er i alle fall ikke på vorspiel allerede. Hvilket enkelte andre jeg kjenner som også var på den festen i går faktisk er. Uansett: Jeg våknet i dag og var litt sulten. Så jeg bestemte meg fir å lage meg litt ordentlig frokostmat. Jeg kjøpte meg to svære ferske baguetter på REMA og en haug med tilbehør. Først lagde jeg meg en standard tomat, egg og majones kombi av 1/2 baguett, den andre halvdelen ble noe mer spennende:
2 grillpølser
1-2ts agurkmiks
1ts rømmedressing
2ts tacosaus
sennep
og MASSE ketsjup!
DIGG!
Jeg ble så mett! Så jeg venter med å lage meg noe mer mat, for å si det sånn:P

Men, malapropos REMA: Rimi har skiftet logo!?!? WTF Mate? Dette blir litt som da posten skiftet logo; det er helt meningsløst. Eller, faktisk enda værre: Rimi, eid av Haakon-gruppen, har jo pokker meg ikke slått seg sammen med noe annet matvarekjedeselskap! Jeg kan jo forsåvidt forså at hydro-texaco-stasjonene måtte endre navn til YX da statoilhydro oppstod, og posten slo seg jo sammen med et logistikkfirma, men hva skjer med Rimi? Det er overflødig! Akkurat som da de endret IFA-esken.

If it ain't broke, DON'T F***ING FIX IT!

Er hardt. Jeg klager ikke, men jeg må jo fortelle om det, og sier det som det er.
Ja, vi har et av de beste studentmiljøene som er. Ja, vi har en av de beste, om ikke DEN beste, linjeforeningene som er. Ja, vi har gode lærere, og ja vi har et godt opplegg.
Men, 12 timer laboratoriarbeid i uka?! Pluss to mattefag, to kjemifag, fire innleveringer i uka, labforberedelser, labrapporter som teller på karakteren og seks midtsemesterprøver?!
Jeg har ikke regna på det, men at vi jobber godt og vel 20 timer utenom de ca 40 timene vi har på skolen tror jeg ikke er så langt unna sannheten.
Men det er dette semesteret da, som er det hardeste på hele NTNU, og det sier til og med rådgivere, professorer og slike. Så det er ikke verdens undergang.
Tid til å trene har jeg ikke like mye av som jeg skulle ønske, men jeg kunne sikkert ha tatt meg mer tid enn jeg gjør.
På tross av at jeg føler at jeg jobber mye med skolen, virker det som om det er en del som jobber mer.. De må være gale.. eller ikke ha noe liv utenom da.. men hva vet jeg, vi er alle nerder, så det blir litt feil å stigmatisere. Men man kan jo faktisk være nerd blant nerder også, tro det eller ei!
Jeg er jo korpsnerd for eksempel, sammen med ca 20 andre på kjemi^^ Men vi har en god del mer gøy enn andre også da:P Vi var jo og så ORPS her forleden. Vi hadde det mest gøy av alle i kinosalen, fordi vi har alle vært igjennom dette med korps og vet alt om livet i skolekorps:P
Det blir dessuten en del festing, og det gjør jo livet litt lettere, men det er ikke ukjent at vi blir beskyldt for å ha et litt usunt forhold til alkohol.. mye mulig, jeg har ikke regna på det heller. Men det faktum at forrige semester bare inneholdt én hvit helg, ca, før eksamensperioden sier vel sitt. Men, man drikker jo aldri alene, og aldri uten grunn!

Nå til helga er det, som tidligere nevnt Full Før BarneTV, som er en fest fra 12.00 til 00.00 på kjemikjelleren. Her spilles sanger fra barndommen, og man kler seg ut som en fiktiv figur man husker fra den tiden og har et forhold til. Sist fest var Nicola, Jostein og jeg The Powerpuff Girls. Og i morra er det fest hos en gjeng fra 2.klasse. men, men.. det er snart ferie da^^

Ok, forestill dere dette:
Jostein Pedersen, ja, DEN Jostein Pedersen, han som alltid har vært kommentator på Melodi Grand Prix (eller Eurovision Song Contest om du vil), står og er DJ for en gjeng elleville mennesker på et dansegulv i et av Trondheims eldste studenthjem.
Det tar AV!

For de av dere som ikke har fått det med dere: Høgskolens Chemikerforening er den beste linjeforeninga som finnes. Her skjer det mye rart! Det er mer eller mindre alltid noe sosialt som foregår, og du finner garantert noe som passer for deg! CGP er intet unntak.

Chemie Grand Prix er en konkurranse der hvor alle vi som går Kjemi på NTNU, og Nano da, kan stille opp med et sangnummer. Her er det nesten ingen regler, bortsett fra at det skal være norsk tekst. Ellers så er det bare å gjøre det beste ut av det, med sang, dans, kostymer og glitter. MASSE glitter i tradisjonell Grand Prix-stil.

Det ene nummeret var mer genialt enn det andre. Vi hadde Tre Frekke Menn, som i år ikke var fult så frekke. De fremførte en tekst til I Did It My Way med stor suksess, 1.klasse stilte med gjengen HCP (Høgskolens Chemikeres Primklasse, eller Hexagonal Close Packed som det betyr i Uorganisk Kjemi^^) sangen var om livet i (ikke på) 1.klasse og var utrolig godt skrevet til å være gjort mer eller mindre på sparket. Andre hadde nemlig ligget mer i hardtrening og det viste seg jo forsåvidt på koreografi og fremførelse.

Litt tekniske problemer var det dessverre, og ikke alt kom til sin fulle rett.. Tre Gamle Menn hadde problemer både med mikrofoner og gitrarforsterkere, men lot seg ikke affisere..

Men, dette er vel litt for internt og uforståelig for alle dere andre.. Så i alle fall: Det var ubeskrivelig gøy, seieren gikk velfortjent til The Sunshine Crew; for et show, for noen kostymer, for en sang! De hadde virkelig jobba!

Og Jostein Pedersen er bare så utrolig morsom! Både å se på og å høre på! Han virker kanskje ikke sånn år han er på TV, men dette var en opplevelse som man aldri glemmer! På Singsaker Studenthjem tok festen helt av!  At folk skulle på skolen klokka 08.00 hidret dem ikke fra å holde på til 05.00, men det er en annen historie:P Selv hadde jeg ingen planer om at kvelden skulle utarte seg noe mer enn litt musikk og moro. Jeg tok skammelig feil, og innså da de begynte å dele ut punsj (bestående av det vanlige, pluss labsprit da, selvfølgelig) ved inngangen at jeg hadde tatt litt feil. Jeg klarte i alle fall å være hjemme til klokka 01.00 ca.. og så var det opp kl. 06.15 for å gjøre seg klar til matteforelesning.. Jaja..

Til helga er det Full Før BarneTV på Kjemikjeller'n.. Jeg skal gå som Clark Kent.. lite oppfinsomt, kanskje, men tid og penger vet man..

når jeg gikk hjem, var jeg lei. Jeg mener skikkelig lei.
Lei skole som varer i 12 timer
lei av å komme hjem fra skolen for så å legge seg med en gang
lei av matte
lei av lab
lei av å ikke ha en ordentlig mobil
lei av å ikke ha pc
lei av å ikke få tak i de folka på expert
lei av å ikke treffe folka hjemmefra
lei av å føle meg ekskludert til tider, selv om det sikkert ikke er reelt
lei av å ikke få trent kickboxing
lei av øvinger i alle mulige fag
lei av rot
lei av stress
lei av å holde styr på alt det som skjer og som skal huskes og leveres og gjøres og.. og..

ja.. generelt lei...

men så kom jeg hjem, og så skrev jeg litt til SP, linjeavisa, og så varmet jeg hjemmelagde sjokoladerosinboller, og så var ting med ett litt bedre..

Du veit du går på en nerdete skole når skribleriene på toalettet er populærsitater fra blant andre Newton
Herlig.

Jeg opplever for tiden mitt livs største teknologiske breakdown: både pc og mobil tar kvelden.. hvilket igjen leder til at mp3-spilleren min forblir inert.

What are you laughing at!?

Just your laugh, it's so infectious.

Well, so is herpes!

Yess, i dag var jeg ferdig med kvalitativ analyse og preparativ oppgave i kjemi! Digg:D I hvert fall med tanke på preparativen, for hvilket resultat!

 

I går løste jeg og broren min nok et verdensproblem. Pokker, vi begynner å bli gode nå ass! Dette er det andre problemet på ca 1 måned fi har funnet en løsning på, og om alle kan ha nytte av!

 

Åreturen var forresten helt genial, stort mer er det ikke å si om det. Jeg kan legge ut hele artikkelen jeg skriver for linjeavisa, så slipper jeg å skrive to ganger.. jeg er lat.. ja:P

 

og jeg kom på et eller annet genialt jeg skulle skrive her på vei hjem fra skolen, men det glapp.. pokker

 

Pink Floyd er sjef

 

gleder meg til i morra.. Pakke venter på posten og har et brev fra Siri som jeg skal åpne i morra tidlig..

Kos:)

Men, nå skal jørn og jeg spelle GHWT

goodie

fred ut

Jeg hadde en våt drøm om deg i natt:
Du ble kjørt over av en buss, og jeg lo så hardt at jeg pissa på meg.
^^

Da er jeg "hjemme" i Trondheim igjen. Klar for det heftigste semesteret på hele studiet, på hele universitetet også tror jeg... Men, jeg klager ikke ennå, for jeg begynner ikke før til mandag.
Jeg gleder meg til Åreturen; 5 dager i sverige og bare stå på ski!
Jeg gleder meg til å se folka igjen!
Men, jeg har hatt en fantastisk fin jul: Jeg har fått mange fine gaver, truffet venner (men dessverre ikke alle), spist masse godt(noe vekta har gitt tydelig beskjed om), og generellt bare nytt det å ha en velfortjent ferie.
Jeg håper det nye året blir like bra som det forrige, om ikke enda bedre:)

Jeg skøyt meg selv i foten i dag. Med hagle.

MEN JEG HAR FÅTT PAKKEKALENDER I POSTEN!!!!11!!!!1!1!!11

Av og til er livet fullt av overraskelser. Mamma hadde sagt at hun ikke skulle lage noen pakkekalendere i år, i og med at både bror og jeg har flyttet  hjemmefra, men hun gjorde det tydeligvis allikevel. Sånt er så koselig. Det fulgte med et kjempekoselig kort, og på hver datolapp er det en liten hilsen.

Av og til innser man bare ikke hvor mye man er verdsatt. "Hvorfor skulle noen bry seg om lille meg" er det lett å tenke, synes jeg i alle fall da. Altså, misforstå meg rett; jeg VET at folk bryr seg om meg, men det er ikke like lett å fatte hvor MYE de faktisk gjør det. Før sånt som i dag skjer da. Og det er jo bare koselig. Jeg tror jeg må bli flinkere med å fortelle de jeg er glad i hvor glad jeg FAKTISK er i dem.

PS: Jeg digger windows live writer.. bare for å ha sagt det...

Ethan Hunt: No. She's got no training for this kind of thing.
Mission Commander Swanbeck: What? To go to bed with a man and lie to him? She's a woman she's got all the training she needs.

Hvis du får en kjæreste, som ikke har vært en del av vennegjengen din tidligere, og han/hun gjør det slutt med deg etter at dine venner og bestevenner har blitt kjent med han/henne, er det da riktig at de fortsetter å holde kontakten? Jeg synes ikke det i alle fall.. Man er venner, og man støtter ikke folk som sårere vennene sine. Hva synes du?

La meg bare få dette på det rene med én gang. Jeg Er født på 80-tallet (hvilket de fleste som leser dette vet), jeg er ikke stolt over hva menneskeheten presterte på områder som mote og lignende på dette tidspunktet, og la oss vennligst ikke snakke om pop-musikken hva? Men når det er sagt, så var det pokker så kult å være på 80-tallsparty på samfundet i går! Det var tjåka fullt med folk! Alt av forhåndsbilletter var utsolgt, og det var kø for å komme inn over alt! Det lyste i glorete pastellfarger, hår var høye som hus, puddelrock-faktoren var høy, og det var rart at man ikke fant Erik Prydz et eller annet sted, så mange damer i body som det var der. Lekkert! Grorud-palmer, opprevne bukser, øyenskygge til hårfestet, utrolig kult alt sammen! Tror ikke det hadde vært halvparten så morsomt om man faktisk hadde levd på 80-tallet og gått slik til daglig. På tross av at den ikke er spesielt bra, så svinget synt-poppen friskt, og folk danset uhemmet. Et coverband spilte gode rock/pop-låter fra 80-åra, og folk sang med. Tror ikke det er mulig å se så jævlig ut og ha det så gøy samtidig!

Og for å si som Fonzie: "Eyyyy!"